Opsjonens største fortrinn er fleksibiliteten. Man kan posisjonere seg i uansett markedsforventning og risikoprofil. Man kan tjene penger på at markedet stiger, faller eller står stille. Man kan også senke risikoen i sin aksjeportefølje eller avkastningen.

Den andre store fordelen opsjoner har er den lave investeringskostnaden. Årsaken til det er at man investerer betydelig lavere beløp i forhold til aksjer, men samtidig gir en opsjonskontrakt rett til 100 aksjer slik at man kontrollerer mange aksjer med lite kapital. Dette åpner muligheten til å tjene mer penger med lavere investering. Dette igjen resulterer til at ved en liten endring i den underliggende ( aksjen/indeksen man har kjøpt opsjonen sin på) vil kunne gi en veldig høy avkastning i forhold til aksjer. Opsjoner gir altså muligheten til å oppnå en høyere avkastning uten å binde altfor mye kapital som for eksempel å kjøpe aksjen kontant. Men la det være sagt at hvis markedsforventingen går galt vil opsjonen forfalle verdiløs og man taper hele opsjonspremien.


STANDARDISERINGEN

Man kan kjøpe opsjoner på det standardiserte og på det unoterte opsjonsmarkedet i Norge. Vi skal her konsentrere oss om det standardiserte markedet. I det standardiserte opsjonsmarkedet på Oslo Børs kan man handle opsjoner på 16 forskjellige aksjer samt OBX ;Indeksen (indeks sammensatt av 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs ).

På Stockholmsbørsen i Sverige kan man handle opsjoner på forskjellige aksjer samt OMX-Indeksen (indeks sammensatt av 30 mest omsatte aksjene på Stockholmsbørsen) på det standardiserte opsjonsmarkedet.

Nå til dags kan man handle opsjoner i Sverige og Norge via meglere på det standardiserte opsjonsmarkedet

Standardiseringen i Norge og Sverige er nesten helt likt og er gjort på følgende områder:

· Antall underliggende : I det standardiserte markedet omfater en opsjonskontrakt 100 aksjer. I Norge kan en handel bestå av minimum 10 kontrakter altså 1000 aksjer. I Sverige er minimumskravet på 1 opsjonskontrakt.

· Innløsningskursen : Er den prisen (aksjekursen ) som skal betales pr aksje dersom man velger å innløse (bruke retten ) sin opsjon. De forskjellige innløsningskursene er standardiserte og er fastsatt av bestemte regler

· Bortfall : En standardisert opsjon har en løpetid på 6 måneder (tid til bortfall). Hver tredje måned noteres det nye opsjoner slik at man kan alltid handle opsjoner med to forskjellige bortfall. På indeksopsjoner (europeiske ) og enkelte aksjer Sverige blir det notert opsjoner hver måned slik at man har opsjoner med mer enn to bortfall. Bortfallsdagen er alltid en tredje torsdagen i måneden, OMX ; opsjoner er det den 4. fredagen i måned.

Slik leser man tickerkoden til de forskjellige opsjonene :

EKS : NHY3E300 :

NHY : Underliggende aksje, her Norsk Hydro

3 : Bortfallsår, siste siffer i årstallet : 2003

E : type og bortfallsmåned. Bokstavene A til L angir at det er en kjøpsopsjon der A er Januar og L Desember, bokstavene M til X angir at det er en salgsopsjon der M er Januar og X Desember. I eksemplet vårt har vi en kjøpsopsjon med bortfall i Mai.

300 : Er innløsningskursen i eksemplet vårt kr 300

OPSJONSPREMIE

Opsjonspremie er prisen man betaler for opsjonen. Opsjonspremien eller opsjonsverdien kan i teorien regnes slik : Realverdi + Tidsverdi = Opsjonsverdi(opsjonspremie). Hva er så realverdi og tidsverdi? Dette kan forklares med følgende, eksemplet ovenfor viser at Innløsningskursen er 300. La oss si at opsjonspremien er 5. Vi skal se nedenfor hvordan realverdi og tidsverdi endrer seg med Aksjekursen.

Realverdi (differanse mellom innløsningskurs og aksjekurs) + Tidsverdi (fremtidige forventninger) = opsjonsverdi(prisen på opsjonen)


Teorien sier : Realverdi + Tidsverdi = Opsjonsverdi

Hvis aksjekursen står i 306 i løpet av opsjonsperioden blir opsjonsverdien KR 6, etter bortfallsdagen spiller det ingen rolle hvor aksjekursen står i. Men hvis Aksjekursen hadde stått i 306 og opsjonsprisen var kr 5 og det ennå var noen dager til bortfallsdagen ville da ha vært muligheter for arbitrasje (risikofri avkastning ved feilprising).


FORSKJELLIGE TYPER OPSJONER

Det finnes to typer opsjoner; kjøpsopsjoner og salgsopsjoner. Siden det er mulig å både kjøpe og selge disse begge posisjonene blir det totalt fire handlingsalternativer. Disse fire alternativene utgjør de fire grunnposisjoner.

Hva menes det med å kjøpe og selge opsjoner ? Når du kjøper opsjoner så betaler man en premie for det. Dette kalles innhat opsjon, da det er også mulig å selge opsjoner man ikke eier så utsteder man opsjoner og mottar premie for det. Dette kalles utstedt opsjon. Dette kan man gjøre med både kjøpsopsjoner og salgsopsjoner. Og det er disse handlingsalternativene som er sentrum for alle opsjonstrategiene. Du kan lese om innhatt og utstedt opsjon ved å lese mer om kjøp og salgsopsjoner (linkene ovenfor ).

Du kan lese mer om både kjøp og salgsopsjoner ved å utforske menyen øverst til høyre på siden.


In-,at,-and out-of-the-money opsjoner

Hva betyr så det? Med in-the-money opsjoner menes det at når den underliggende(aksje,valuta eller kraftverdien) ligger over innløsningskursen.(den fastsatte kursen).
Når opsjonen er at-the-money så er verdien på den underliggende lik innløsningskursen. Out-of-the money, så er verdien på den underliggende under innløsningskursen